iblant er livet litt finere opp-ned

Det er høst, og jeg elsker det egentlig. Det er så deilig å føle at jeg endelig får puste; endelig er lufta ren nok. Men jeg fryser så fort, og skulle gjerne hatt noen til å varme meg. Heldigvis varmer fine venner, fin skoledag og fine turer til steder i frankrike. Musikk varmer også, og nå hører jeg på denne. For deg som ikke får sett det på spotify, så ser det slik ut:

Jeg liker paint. Er en fin erstatning for kameraet mitt som jeg ikke finner laderen til! Eller.. Skulle gjerne hatt begge, om jeg skal være ærlig (og apparently så er jeg det!). Ååå.

Her er i hvertfall en liten trøndermann. Hei, Barten.

Jeg vet at innleggene mine er veldig dype, interessante og givende for "dere" lesere. Det er derfor jeg skriver dem!

Også har jeg painta et nytt design. Gøy.

Jeg finner ikke laderen til kameraet mitt.

Jeg finner heller ikke laderen til pc-en.

Donc -> jeg er litt fail

HEI SVAMPEBOB.

.

Akkurat nå sitter jeg og hører på dette, og i bilder hadde det kanskje sett litt sånn ut:

Alt føles veldig bra for tiden. Jeg føler at ting begynner å falle litt på plass. Etter et år i Frankrike, og en sommer tilbrunget mange andre steder enn hjemme, begynner ting å være litt som de skal være. Jeg føler at jeg har funnet meg selv litt. Eller, enda mer enn jeg følte før! Jeg trives supergodt på dramalinja på Lillestrøm, og gleder meg til hver skoledag. Jeg føler at det nettopp har vært helg både på onsdager, torsdager og fredager. Nettopp fordi jeg har det så gøy! Er så deilig å gå på en skole hvor jeg føler at jeg er motivert til å lære. Føler du at livet er ditt, og fint, nå for tiden? Hvis ikke: kjøp såpebobler (det funker alltid for meg, i hvertfall)!


Jeg drikker te med nesa,


får kjærlighetsbrev fra fine folk,


leker voksen med andre barn,


stjeler bilder av naboens blomster,




såpebobler, såpebobler, såpebobler!

Det jeg har aller mest lyst til å gjøre akkurat nå, er å ta med kameraet mitt og såpeboble-skaperen jeg kjøpte tidligere i dag i en bokhandel, ut i skogen for en photoshoot. Sollyset er perfekt, og med både skygge- og solfylte områder i skogen, er det akkurat det jeg trenger. Jeg liker såpebobler.
Det jeg derimot burde gjøre, er innleveringen jeg ikke er ferdig med, som skal  leveres om åttifire minutter. Eller kanskje norsklekser?

Skal, skal ikke. Skal, skal ikke. Hva skal jeg da?

Kan jeg ikke bare dra hit, og sette meg ned blant alle blomstene? Trekke inn omgivelsene, og bare være.

.. har jeg egentlig bare lyst til å være litt sånn, litt overalt:

Jeg må innrømme at all denne blogginga begynner å slite meg ut i kantene. Jeg mener: et innlegg! Det er jo galskap! Jeg må være forsiktig nå, sånn at jeg ikke blir utbrent før midtlivskrisa (jeg er sikker på at dette kommer til å bli den meget viktige fjortiiizz-perioden i mitt liv, så jeg må naturligvis være armert med en blogg hvor jeg kan klæsje (på brunkrem?) alt jeg føler for å si!).
(Jeg liker forresten parenteser.)

Så, til en illustrering av hva jeg har bedrevet den siste tiden av mitt ytterst spennende liv!


Jeg har løpt rundt, alene, i fine åkere...


... noe som er litt mindre fint, er vel at det var en slik en jeg ble jaget av! Okay da, så så den kanskje ikke akkurat slik ut.. og den jaget meg vel ikke, det bare føltes sånn! Når alt kommer til alt, så hørte jeg vel bare en truende lyd. Slike freaky monsteres burde holde seg unna åkere. BASTA.


Jeg har gått lang tur i skogen i turkise converse, brent meg på brennesle til og med (selvfølgelig)!


Jeg har snakket med den eneste vennen jeg fant, som viste seg å være min andre hjernehalvdel?


Jeg har spist masse bringebær overalt hvor jeg gikk, og tenkte selvfølgelig på Amélie <3


Også har jeg tatt mange bilder. Gøy

Voilà; min interessante hverdag! Dette er også et desperat rop om hjelp: KOM TIL MEG OG GÅ I SKOGEN OG VÆR LOST MED MEG, PLEASE <3

Men jeg har det ganske fint, altså! Dramalinja ved Lillestrøm vgs er superduper så langt. Men jeg har vært dårlig til å ta med kameraet (det skal med i morgen! mohaha) overalt.

Skip o'hoi.

Det ser jammen meg ut som at jeg er tilbake på denne bloggen. Jeg har vært litt frem og tilbake med ulike blogger, men har nå bestemt meg for å komme tilbake til denne. Er jo fint om folk vet hvor de kan finne meg, for en gangs skyld.
Vestlandet er fint om sommeren, om ikke litt vått til tider? Selv om det for øyeblikket heldigvis ikke er tider, så jeg klager ikke!


Meg en Frankrike-dag da jeg var trist, men allikevel ikke hadde det så aller verst.